25.01
De siste tre månedene har jeg vært mye syk, og derfor har jeg hatt utrolig lite energi til å blogge. Det er ikke noe alvorlig som feiler meg, kun kikhoste og litt annet smått, som forkjølelse osv. Dette har likevel vært nok til at jeg har nedprioritert bloggen en masse.
Men nå er jeg, eller skal jeg være på bedringensvei, for det må være grenser for hvor lenge kikhosten skal holde på. Jeg håper alt jeg kan på at jeg skal bli best mulig innen en uke, jeg teller bare dager til mesterskap. Den 4.februar skal flest mulig fra klubben vår reise til Trondheim på Trøndesk Mesterkap. Dette er noe jeg er med på for opplevelsen og gledens skyld, ikke fordi jeg tror jeg kommer til å gjøre det så utrolig bra. Gjør jeg det bedre enn forventet skal jeg ikke klage.
Jeg så forresten en utrolig bra film i går, som jeg vil anbefale til alle andre. Det er vel ikke akkurat en jentefilm, men så er ikke akkurat jeg en typisk jente-jente heller. Warior er filmen jeg så, den handlet i korte trekk om familieproblemer, en MMA-turnering og familiegjenforrening. Jeg er sikkert litt rar, men jeg gråt faktisk flere ganger under denne filmen. Det er liksom ingen typisk gråtefilm.. Noen andre som har sett filmen og blitt rørt av den?
Hvordan det kommer til å gå med bloggingen denne gangen vet jeg ikke, det finner jeg ut.






























